| |
| |
| |
 |
| Sørøst Asia |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
|
By Keepscases - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=8636461 |
| Sørøst Asia |
| |
| |
|
|
 |
| Foldelingen av befolkningen i de forskjellige landene i Sørøst Asia |
| |
|
|
 |
| ASEAN (Association of Southeast Asian Nations ) |
| 1967 ASEAN ble dannet. Det er en geo-politisk og økonomisk organisasjon. |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
|
|
 |
| 1997-1998 Den asiatiske finanskrisen. Krisen startet med devaluering av thailanske baht. |
| Bakgrunnen var rask vekst i økonomien til "De asiatiske tigerne". |
| Mye kapital strømmet til, og regjeringer og bedrifter fikk stor gjeld. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
|
|
 |
| 1400 tallet Blå Violet : Ayutthaya Kingdom Mørk grønn : Lan Xang Lilla : Lanna |
| Orange : Sukhothai Kingdom Rødt : Khmer Empire Gult : Champa Blått : Dai Viet |
|
|
 |
| 1867-1909 |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
|
|
 |
| 1580 Taungoo imperium på sitt størst |
| 1530 tallet til 1752 Taungoo dynastiet var det herskende dynasti av Burma (Myanmar) |
| 1530-1550 Tabinshwehti (1516 - 1550) var konge av Toungoo dynastiet - til høyre. |
| |
|
|
 |
| Fransk Indokina i mørkegrønt |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| 1886 |
| 1862 Saigon (Ho Chi Minh) er hovedstaden i den franske kolonien Indo-Kina. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Fransk Indokina |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Fransk Indokina |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Fransk Indokina |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Franks fremmedlegionær under krigen |
| 1880 Indokina ble en fransk koloni. |
| 1945 Frankrike ville omdanne sine kolonier i Indokina til en |
| føderasjon som skulle være selvstendige i en fransk union. |
| Mange oppfattet dette som en fortsettelse av koloniveldet. |
| 1945-1954 Den første indokinesiske krigen ble utkjempet av |
| den vietnamesiske motstandsbevegelsen Viet Minh ledet av |
| Ho Chi Minh og Frankrike. |
| Krigen førte til at Frankrike forlot Fransk Indokina dvs. dagens |
| Vietnam, Laos og Kambodsja. |
| Vietnam ble delt, og noen år senere kom Vietnamkrigen. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Utvidelser av Indokina |
|
Bare Siam (Thailand) slapp fri fra franskmenne i øst og engelskmennene i vest.
1913 Fransk Indo-Kina
|
| 1950 Kommunistiske opprørere utfordrer styresmaktene i graverte områder. |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| ASEAN (The Association of Southeast Asian Nations) |
| 1967 ASEAN ble dannet av Indonesia, Malaysia, the Philippines, Singapore and Thailand. |
| Senere har Brunei, Burma (Myanmar), Cambodia, Laos, og Vietnam blitt med. |
| Målet er å oppnå økonomisk, sosial og kulturell fremgang og skape fred og stabilitet. |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| ASEAN- land |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
|
By Maulucioni, based on previous work by Christophe Cagé - French Wikipedia/Wikipedia en français/Wikipedia en francés, CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=13346173 |
| Spredning av folkegrupper i Sørøst-Asia |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Malay arkipelet Malaysia,Indonesia og Filippinene |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
|
|
 |
| Rød linje: Det området Kina krever |
| Blå linje: UNCLOS (United Nations Convention on the Law of the Sea) 200 mils nautiske sone. |
| Grønne prikker: Omdiskuterte områder |
|
|
 |
| Sydkinahavet |
| |
| |
|
|
| |
| |
| |
|
|
 |
| Britiske og franske kolonier |
| Britiske og franske interesser presset Siam (Thailand) til å gi opp sine territoriale |
|
krav på Indokina og den malaysiske halvøya.
|
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| 1941-1942 Japanske styrker angriper Sørøst-Asia. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Folketallet i land i Sørøst-Asia |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| 2010 Daglig oljeforbruk pr. dag pr. innbygger |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Mekongelva |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Veien til en tyfon |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Nederlandske kolonier |
| |
|
|
|
By Gunawan Kartapranata - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=36884871 |
| Nederland legger under seg koloniene. |
| |
| |
|
|
 |
| Fransk Indokina |
|
|
 |
| 1400-tallet |
| |
| |
| |
|
|
 |
| Det latinske alfabetet brukes i mange land i Sørøst-Asia. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
 |
| |
|
"Austroneske jazyky" by Vrata - modified file:Indo-Pacific_biogeographic_region_map-fr.svg. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Austroneske_jazyky.jpg#/media/File:Austroneske_jazyky.jpg
Det austronesiske språket er språk som er vidt spredt over hele det maritime Sørøst-Asia.
386 millioner mennesker snakker språket. Det utgjr den femte største språkfamilien.
De største språkfamiliene er de indoeuropeiske språkene, kinesisk-tibetanske språk,
Niger-Congo språk og Afroasiatiske språk.
|
 |
| Forskyvninger i landplatene fører til mye vulkansk aktivitet. |
| |
| |
|
|
 |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
|
|
|
|
 |
|
Junk
2004 Indiahavet under tsunamien
2004 Situasjonen et sted i Indonesia etter tsunamien
|
| |
| |
| |
| |
| |
