Your Company
 
Klimasoner Klimatyper Skyer Været Vann 1 Vann 2 Snø,is Landskapsformer Atmosfæren Havet Vind
Hem Verdensrommet Solsystemet Romfart Jorda 1 Jorda 2 Jorda 3 Energi Elektrisitet,lys,foto Transport Teknologi,kjemi Forskjellig Samfunnet 1 Samfunnet 2 Samfunnet 3 Startside

Havet

 
 
 

 Image0207

 

By Eric Gaba (Sting - fr:Sting) - Own workCoast lines : U.S. NGDC World Coast Line ;Reference for the limits of the Indo-Pacific biogeographic region : Spalding, Mark D., Helen E. Fox, Gerald R. Allen, Nick Davidson et al. "Marine Ecoregions of the World: A Bioregionalization of Coastal and Shelf Areas". Bioscience Vol. 57 No. 7, July/August 2007, pp. 573-583, available through the World Wildlife Fund's site, GFDL, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=4112753

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fil: Corrientes-oceanicas.gif

 Havstrømmer
 Dype havstrømmer, kjent som globale bånd, bærer kaldt vann fra området nær
 polene til alle hav.
 Havet dekker over 70 % av jordas overflate. Det modererer jordas klima, har en viktg
 rolle i vannets kretsløp, karbonkretsløpet og i nitrogen syklusen.
 Den største mengden fast stoff er natriumklorid, NaCl eller salt. Vannet inneholder også
 salter som magnesium, kalsium, kalium og mange andre elementer.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 File:Thermohaline Circulation 2.png
 Kalke og varme havstrømmer og havets saltinnhold
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0587
 Havstrømmene
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0367
 Golfstrømmen
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0109
 Gummileker fra Hongkong havnet i havet da skipet sank. Der de senere ble plukket opp,
 viser strømmene i havet. Dette er også nyttig for å foruset klimaendringer på kloden.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Image0208

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Image0020

By Walrasiad - Own work, CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=10874472

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0209
 Flo og fjære  (NASA)
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0383
 Omkring 71 % av jordas overflate er dekket av hav av saltvann.
 Jorda kretser rundt sola i løpet av et år.
 Soltiden til et år er 365,26 dager.
 

 

 

 

 

 

 

 Image0169

 Saltinnholdet i havoverflaten  Jo lysere farge, jo mer salt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Image0221

  Global map of average sea surface density
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0386

"WOA09 sea-surf SAL AYool" by Plumbago - Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:WOA09_sea-surf_SAL_AYool.png#/media/File:WOA09_sea-surf_SAL_AYool.png

 2005 Saltinnholdet i havoverflaten

 

 

 

 

 

 

 

 

Image0170

"Water salinity diagram" by Peter Summerlin - Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Commons - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Water_salinity_diagram.png#/media/File:Water_salinity_diagram.png

 Nedenfra: Ferskvann, brakkvann, saltvann og saltlake-vann.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0105

 Innholdet i 1 liter el. 1 kg havvann

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0106
 Innhold i havvann
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0517
 Temperaturen i havoverflata
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0349
 Challengerdypet er det dypeste kjente stedet i
 verdenshavene. Det ligger i Mariana gropa, og
 er nesten på 11 000 meter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0116
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0004
 Månens gravitasjonskraft førert til tidevann.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Image0005
 Skipsruter, viser relativ tetthet av kommersiell skipsfart i verden
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0022
 Trykket er avhengig av høyde.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 Fil: Omvendt osmose avsalting plant.JPG
 Omvendt osmose avsalting anlegg
 Omvendt osmose ( RO ) er en vannrensing teknologi som bruker en
 semipermeabel membran.
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0006
 En halvgjennomtrengelige membran spiral brukes i avsalting
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Image0007
 Lagene i membranen
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 Fil: ReverseOsmosis med PressureExchanger.svg
 Skjematisk av en omvendt osmose avsalting system ved hjelp av en trykk-veksler.
 1 : Sjøvann tilsig  2 : Ferskvann renner ut (40%), 3 : konsentrat utflyting(60%),
 4 : Sea vannføring (60%), 5 : Konsentrer (renne), A: Pumpeleveringen (40%),
 B : Sirkulasjonspumpe  C : Osmose-enhet med membran  D : Trykkveksler
 
 
 
 
 
 

  

 

 

 

 

 

 

 Fil: Omvendt osmose med Pressure Recovery Pump.jpg
 Skjematisk fremstilling av en omvendt osmose avsalting systemet med en trykkgjenvinning pumpe.
 1 : Havvann tilsig (100%, en bar), 2 : Havvann vannføring (100%, 50 bar),
 3 : konsentrat flyt (60%, 48 bar) , 4 : Ferskvann flyt (40%, en bar),
 5 : Konsentret drenering (60%, en bar), A: Trykk utvinning pumpe,
 B : osmose enhet med membran
 
 En RO enhet levere 5 liter renset vann per dag kan slippes hvor som helst mellom 20 og 90 liter
 avløpsvann per dag.
 Store industrielle / kommunale anlegg gjenvinne typisk 75% til 80% av fødevannet, 
 eller så høyt som 90%, fordi de kan generere det høye trykk som er nødvendig for 
 høyere utvinning i omvendt osmose filtrering.
 Også de gode, sunne mineraler blir fjernet fra vannet.
 

 Vannet kan også destilleres for å bli kvitt salt.

 

 

 

Image0139

 Verdien av havet i trillioner dollar

 

 

 

 

 

 

Image0140

 Stigningen i havnivået

 

 

 

Image0161

 Normale forhold   Havstrømmene i Stillehavet beveger seg fra Syd-Amerika mot Asia.

 

 

 

 

 

 

Image0163

 El Nino  Havstrømmene beveger seg i motsatt reting - fra Asia til Syd-Amerika.

 Det blir derfor lite regn i Asia.

 

 La Niña er motstykket til El Niños.

 Det er kaldere enn normalt i det tropiske Stillehavet. Resultatet er at havnivået synker.

 La Niña er ikke like sterk som El Niños.

 

 2050 Nesten 500.000 mennesker i California kan bli berørt av den havnivåstigningen som forventes.

 Dette kan berøre eiendommer til $ 40 milliarder. I tillegg kommer løftet fra El Niño.

 

 

 

 

 

Image0212

 2002-2014 Havnivåstiging globalt er på 2,7 mm.

 Rundt halvparten skyldes utvidelse av oppvarmet vann.

 

 

 

 

 

 

Image0210

 Sjøvann

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Image0158

 SEAGLIDER

 Seaglider er utviklet ved Kongsberg Maritime.

 Den overvåker havet på en helt ny måte – både for US Navy og Universitetet i Bergen.

 Den kan jobbe i 10 måneder på 1000 meters dyp.

 Seaglider kan tilpasses en lang rekke applikasjoner.

 Den kan sørge for kjemiske, fysiske og biologiske målinger av vann- og luftkvalitet.

 Seaglider kan bli et viktig instrument for å observere klimaendringer ved at den kan

 observere planktonendringer over mange måneder.

 Nye sensorer og instrumenter for å måle støy i havet, temperaturmålere, oksygensensorer

 og ph-målere for å avdekke surhetsgraden og CO2-innholdet.

 Seaglider har en rekkevidde på cirka 3000–4000 km før den må tas opp for å skifte batteri.

 The British Arctic Survey mistet kontakt med en Sea­glider som kom under isen,

 men den kom tilbake.

 Prisen varierer med instrumentering, men ligger på mellom­ 180.000 og 250.000 dollar.

 

 

 

 

 

 

 

Image0209

 Økonomiske soner i Nordsjøen

 

 

 Richard Zeebe fra Universitetet på Hawaii og kolleger:

 De finner ingen periode i de siste 66 millioner år kan måle seg med den endringen vi nå observerer

 når det gjelder havforsuring.

 

 

 

 

 

 

Image0019

 1880-2016 Gjennomsnittlig temperatur i havoverflaten

 

 

 

 

Image0012

 Havstigning gjennom hundreåeren fra år 0 i tommer

 130 millioner amerikanere bor nær kysten.

 Høyt tidevann på grunn av fullmåne skaper små oversvømmelser fra Florida til New England

 - nordøst i USA. Dette understreker nødvendigheten av å forbedre infrastrukturen ved

 kysten i en tid med hurtigere stigning av havet.